TAFFI 01/2009: Tegneseriens innflytelse på filmen

Eit tid­leg døme er Winsor McCays film Little Nemo (J. Stuart Blackton og Winsor McCay) frå 1911, som han baserte på sin eigen teikne­serie Little Nemo in Slumberland. McCay var ein av dei første series­kaparane som òg lagde film. Han teikna i eit imponerande tempo og lagde alle teikningane til filmen sin sjølv. McCay er ein av mange kunstnarar som har ut­trykt seg i båe media. Særleg i Japan er det mange teikne­serie­teiknarar som har blitt store animasjons­film­regissørar. Båe dei to største skaparane av animasjons­filmar i Japan, Osamu Tezuka og Hayao Miyazaki, byrja karrieren sin med å lage teikne­seriar.

I mot­setnad til film­verda, der Hollywood har blitt ståande som den dominerande tradisjonen, er det framleis tre heilt ulike kulturar som dominerer marknaden for teikne­seriar i dag. Hos amerikanarane har super­helt­sjangeren vore dominerande sidan Jerry Siegels og Joe Shusters Superman kom ut i 1938. Den europeiske tradisjonen med Frankrike og Belgia i spissen har ei over­vekt av humor og science fiction-seriar retta mot eit vaksent publikum. Japan er det landet i verda der ein les mest teikne­seriar, og dei har eit stort spekter av manga retta mot alle slag lesarar. Noreg er òg eit av dei landa i verda der det lesast mest teikne­seriar. Sjølv om vi ikkje har så mange inter­nasjonalt kjende serie­skaparar så møtest alle dei tre tradisjonane hos oss i ein mang­faldig marknad.

Dei siste åra har det kome særs mange filmar frå Hollywood basert på seriar. Til no så har det mest berre vore adapsjonar av amerikanske teikne­seriar, men no har film­skaparane i Holly­wood sett til ut­landet for inspirasjon. Steven Spielberg har late seg inspirere av den belgiske serien Tintin og arbeider no med ein trilogi som skal kome i 2010. Josh Olson skreiv film­manuset basert på teikne­serien A History of Violence og har teke på seg å skrive manus til adapsjonen av den japanske mangaen Monster. Det kjem òg mange fleire adapsjonar. Difor vil vi sjå på korleis teikne­serien har på­verka spelef­ilmen til no i dette nummeret av TAFFI.

Innhald

Tegneseriedetektiver

Tegne­serie­helter i kampen mot det onde lokalt og globalt på film­lerretet har sitt opp­hav i det amerikanske tegne­serie­universet fra 1930-tallet. Helter i mange varianter opp­stod i tegne­serieform og har fylt kinoene med publi­kum fram til i dag. Mellom­krigs­tidens tegne­serie­detektivers kles­stil, enkle moral og fasci­nasjon for tekniske ny­vinninger lever videre på kino­lerretene. De mest kjente representantene for perioden er avis­stripen om politi­etter­forsker Dick Tracy og tegne­serien The Spirit.

Christopher Nielsen: undergrunnstegner

Christopher Nielsen er en eventyrer som våger å be­gi seg ut på ukjent far­vann. Han begynte å lage tegne­serier på en intuitiv måte uten å ha noen form for kunst­utdanning. Han har ut­viklet seg til å bli en av de mest originale og produktive kunstnerne blant norske serie­tegnerne. Med Slipp Jimmy Fri (2006) tok Nielsen steget videre og brukte er­faringen som seriete­gner for å lage film.

Batman: Fra eventyr til voksen samtidsestetikk?

Batman (Tim Burton, 1989) hadde stor inn­flytelse på tegne­serie­heltadapsjonen slik vi kjenner den i dag. Det fiktive universet fikk nå et preg av noe mørkt og dystert inn­pakket i en typisk Burtonsk fantasi­verden. Det gikk åtte år fra den siste film­adapsjonen frem til Christopher Nolan blåste liv i karakteren på nytt med Batman Begins (2005). En mørkere action­orientert super­helt tok form, og tok et ytter­ligere steg videre mot realisme i opp­følgeren The Dark Knight (Nolan, 2008).

Øyets logikk

Til tross for at film og tegne­serier begge er grafiske visuelle medier, så har de svært ulike konvensjoner. Tegne­serien følger et grafisk to­dimensjonalt for­teller­mønster, mens filmen følger blikkets tre­dimensjonale logikk.

Fra kompleks tegneserie til enkel film: From Hell

Holly­wood beundrer ham, men han er ikke like begeistret for dem. I tjue­tre år har film­industrien ønsket å bruke Alan Moores tegne­serier som ut­gangs­punkt for nye filmer og hittil har det blitt tre. Moore har mis­likt samtlige og her skal vi se litt nærmere på den første av disse: From Hell (Albert og Allen Hughes, 2001). Kanskje er det nett­opp slik Holly­wood ser på ham: en serie­forfatter fra helvete.

Serieskaperens filmatiske metamorfose

Den franske tegneren Enki Bilal var en av de viktigste serieskaperne i det uavhengige magasinet Métal Hurlant som kom ut fra 1974 til 1987. Selv om det forsvant etter bare sju år, definerte bladet science fiction-sjangeren i den fransk/belgiske tegneserietradisjonen. Det særegne visuelle uttrykket fra tegnernes spektakulære framtidsvisjoner har også blitt festet til filmens celluloid. Flere av serie­skaperne fra Métal Hurlant har bi­dratt med konsept­kunst til kjente filmer. Det beste eksemplet er Jean Giraud som har vært med i produksjonen av Alien (Ridley Scott, 1979), Tron (Steven Lisberger, 1982), The Abyss (James Cameron, 1989) og The Fifth Element (Luc Besson, 1997). Enki Bilal er en av de få som har full­ført migra­sjonen til film­mediet, i 1989 debuterte han som regissør med Bunker Palace Hotel.

Torturens etikk og moral: Filmtorturens logikk

Film og Dualisme

Del 1: typar, del 2: det postkoloniale Frankrike, og del 3: Internett og framtida.

Vil du abonnere på TAFFI?

TAFFI trenger din hjelp slik at vi kan utvikle oss. Vi er uavhengige og ønsker å ta filmen på alvor ved å skrive om viktige historiske og aktuelle temaer. Vi mener at film er en unik uttrykksform og kilde til forståelse av mennesket.

Hvordan kan du hjelpe?

For kr 150,00 kan du abonnere på fire utgaver av TAFFI. Vi sender magasinet rett hjem deg i din postkasse. For levering og tema, se siste siden av dette nummeret. Send oss din adresse eller kontakt oss på telefon:

• Sivert Almvik - 988 70 720
• Oddbjørg Jin Bruun - 958 89 081
• Henrik Falck Da Silva - 932 24 487

Det er også mulig å kjøpe inn et større antall TAFFI for videresalg. Listen nedenfor viser prisen på de ulike tilbudene.

Fastsatt utsalgspris er kr 45,00

• Ved kjøp av 5 – 20: kr 35,00 pr. stk.
  • Total pris ved kjøp av 20stk: kr 700,00
• Ved kjøp av 21 – 50: kr 25,00 pr. stk.
  • Total pris ved kjøp av 50stk: kr 1250,00
• Ved kjøp av 51 – 100: kr 10,00 pr. stk.
  • Total pris ved kjøp av 100stk: kr 1000,00
• Ved kjøp av 101+: kr 7,50 pr. stk.
  • Total pris ved kjøp av 200stk: kr 1500,00

Prisene gjelder per årgang, per nummer. Frakt kommer i tillegg.