Den gode filmens ideal

Grindhouse-filmene Death Proof (Quentin Tarantino, 2007) og Planet Terror (Robert Rodriguez, 2007) gikk svært dårlig både i USA og i Europa. Disse filmene var ment som en hyllest til grindhouse-fenomenet der spekulativ vold og sex var et gjennomgående tema. Har kinopublikumet fått nok av Tarantinos homage-filmer?

Zhang Yimou går i et sandalformet fotspor som mange andre har gått før ham. Med sin nye film Slaget om den forbudte by plassere han seg igjen inn i rekken av regissører som ønsker å feire kinomediets storhet og intensitet. Det er en ting å lage en stor film rent estetisk, men man må klare å fylle den med noe annet også. Dessverre har Zhang Yimou kun klart det første.

Den avantgardistiske filmrøyrsla kjend som sovjetmontasjen kom til verda først og fremst av politiske grunnar. Russland hadde nett vore gjennom ein borgarkrig som til sist sørga for at Boljevikane fekk regjeringsmakta trass vedvarande væpna motstand. Grensene vart opna, og Moskva vart eit eksperimentelt kunstnarsentrum.

Denne filmen kunne fort blitt en "pekefingerfilm" der røyken (og de som røyker) demoniseres for alt den er verdt. Den kunne også ha vært en demoniserer av "big corporation" - de store firmaene som visstnok skal styre hele USA gjennom sin lobbyvirksomhet.