kontinuitet

Grindhouse-filmene Death Proof (Quentin Tarantino, 2007) og Planet Terror (Robert Rodriguez, 2007) gikk svært dårlig både i USA og i Europa. Disse filmene var ment som en hyllest til grindhouse-fenomenet der spekulativ vold og sex var et gjennomgående tema. Har kinopublikumet fått nok av Tarantinos homage-filmer?

Zhang Yimou går i et sandalformet fotspor som mange andre har gått før ham. Med sin nye film Slaget om den forbudte by plassere han seg igjen inn i rekken av regissører som ønsker å feire kinomediets storhet og intensitet. Det er en ting å lage en stor film rent estetisk, men man må klare å fylle den med noe annet også. Dessverre har Zhang Yimou kun klart det første.

Den avantgardistiske filmrøyrsla kjend som sovjetmontasjen kom til verda først og fremst av politiske grunnar. Russland hadde nett vore gjennom ein borgarkrig som til sist sørga for at Boljevikane fekk regjeringsmakta trass vedvarande væpna motstand. Grensene vart opna, og Moskva vart eit eksperimentelt kunstnarsentrum.

"When the war started, I was happy because my maths test was cancelled. What interested me most, as a teenager, was sex, or it was more talking about sex, dreaming about sex as the highest realisation of love. But in 1992 everything changed and I realised that I was living in a war, in which sex was used as part of a war strategy to humiliate women and thereby cause the destruction of an ethnic group!"