Digital kinorevolusjon

Piksler og korn

Den viktigste innvendingen mot digitale fremvisere er at de har mye lavere oppløsning enn analoge visninger. Digitale prosjektører har per i dag vanligvis en oppløsning på 2k, det vil si 2048 x 1556 piksler. NATO krever fortsatt at digital film må opp på et nivå på 4k før det vil bli aktuelt å skifte ut 35mm prosjektørene.

Antallet piksler for analog film er svært vanskelig å fastsette, siden det vil variere avhengig av filmtypen som er brukt både i opptak og i overføring til visningskopi. En film som har vært skutt og bearbeidet analogt på en finkornet 35mm film (ISO 50), som for eksempel Citizen Kane vil kunne ha en oppløsning på opptil 10k, men en film med veldig grove korn (ISO 1000) vil ha en oppløsning lavere enn 1k.

Nesten all film som lages eller restaureres i dag blir digitalt etterarbeidet. I denne prosessen skannes filmene til en harddisk og hver ramme blir redusert til en oppløsning på 2k. Så hvis man ser Citizen Kane i dag så vil informasjonen per ramme svare til oppløsningen for digitale visningsenheter.

Digital original

I dag kan George Lucas sammen med artistene ved Industrial Lights and Magic fortsette å regissere etter at opptakene er ferdige. Ved hjelp av digitalt etterarbeid kan de endre ansiktsuttrykkene og tempoet i bevegelsene til skuespillerne. På Star Wars - II Attack of the Clones (Lucas, 2002) ble en tredjedel av opptakene med skuespillere digitalt manipulert på denne måten.

Digitale effekter kom ikke alltid til sin fulle rett tidligere, alle de ulike digitale elementene ble alltid overført til analog film. Før fantes det verken teknologisk grunnlag eller motivasjon for å ha digitale kinoer. Alle filmer ble tatt opp på analog film for å bli overført til analog film.

På 90 -tallet lagde Sony for første gang et digitalt kamera som kan måle seg med 35mm standarden. HD 900 serien ble utviklet spesielt for Star Wars II - Attack of the Clones på oppfordring fra George Lucas. Kameraene har vist seg som meget gode alternativer til analog film. James Cameron har sagt at han har sett tester som overbeviser han om at CineAlta HD CAM formatet til Sony kan gi bilder som svarer til kvaliteten på 65mm analog film, med andre ord dobbelt så bra som vanlig analog 35mm film.

Siden mange filmer nå filmes digitalt og det produseres flere digitalt animerte filmer, som Pixars suksessfilmer Finding Nemo (Stanton, 2003) og The Incredibles (Bird, 2004), så har det også vokst fram et ønske om å ha digitale visninger blant mange filmskapere. Det vil lettere la seg gjøre å overføre regissørens uttrykk direkte uten å måtte gå gjennom kompliserte laboratorieprosesser. Per i dag er mange analoge visningskopier egentlig underlegne andregenerasjons kopier av de opprinnelige filmene.

Digital suksess

Attack of the Clones ble vist på 61 kinoer i USA og Canada hvor det var mulighet for å vise både digitale og analoge formater. 20th Century Fox, filmens distributør meldte at filmen hadde bedre omsetning ved de digitale kinoene. De fleste filmer i dag gjør det sterkest i åpningshelgen, for så å få langt dårligere besøkstall de påfølgende ukene. En slik tendens så man også på de digitale visningene av Star Wars II, men det påfallende var at besøkstallene for de digitale kinoene bare gikk ned 28% andre uke og 45% tredje uke mot henholdsvis 47% og 64% for de analoge kinoene.

Selv om denne tendensen var tydeligst på Attack of the Clones, så kan man se det samme mønsteret på nesten alle digitale visninger. Det er derfor ingen tvil om at det er et stort kinopublikum som ønsker det nye digitale formatet velkommen.

Det er fortsatt svært få digitale kinoer i USA. På verdensbasis er det mindre enn 200 kinoer som bruker digitale prosjektører for å vise film med en oppløsning på 2k. De fleste prosjektørene som finnes har blitt lånt ut av Technicolor Digital Cinema og konkurrenten Boeing Digital Systems; kinoene har fått låne utstyret gratis mot at eierne av visningsutstyret får reklameinntektene fra visningene. Siden mange kinoeiere synes det er viktig at de selv eier visningsutstyret så har ikke denne ordningen fått gjennomslag i bransjeorganisasjonen NATO.

Profitørene

For de fleste kinoer er det fortsatt uaktuelt å investere i digitalt fremvisningsutstyr. En vanlig 35mm prosjektør koster 30.000 $ og varer i cirka 30 år. En høykvalitets digital prosjektør koster foreløpig nærmere 150.000 $ og må antagelig skiftes ut etter få år, siden det fortsatt er en teknologi under utvikling. Derfor har NATO stilt krav om at filmstudioene må finansiere den digitale overgangen, hvordan dette skal skje står imidlertid fortsatt ubesvart.

Behovet for denne teknologien ligger utelukkende hos filmstudioene; de vil kunne spare mange millioner dollar hvert år om de kan sende filmene via satellitt, høyhastighets digitalt nettverk eller harddisk, heller enn å betale for transport av filmkopier, noe som i seg selv koster cirka 1200 dollar per kopi for innenlands distribusjon. I tillegg vil prisen på selve filmkopiene for en innenlands satsning med 2000 eksemplarer, et vanlig tall for en større Hollywood produksjon, komme på nærmere 2.4 millioner dollar. Totalt bruker filmstudioene cirka 1.36 milliarder dollar per år på å distribuere og produsere filmkopier.

Også i Europa er det tegn på at industrien forbereder seg til en overgang til det nye digitale kinoformatet. Det italienske selskapet Cinnemecanica, en av verdens største leverandører av visningsutstyr for 35mm film har nettopp underskrevet en langsiktig intensjonsavtale med det belgiske selskapet Barco, et av de ledende selskapene i Europa innen digitale kinoløsninger.