Klisjéfylt male bonding-western

filmkritikk

Westerngenren er en av de eldste innen filmens verden. Det er derfor svært vanskelig å finne opp kruttet på nytt. Sergio Leone klarte det på 60-tallet. Ingen har klart det i nyere tid. 3:10 to Yuma (James Mangold, 2007) blir en genrerytter uten særlig interesse.

Filmen starter lovende med sin in medias res-begynnelse der man med en gang får ta del i livet til Dan Evans (Christian Bale). Historien bygges så videre med introduksjonen av Ben Wade (Russel Crowe). Andre karakterer introduseres etter hvert som de behøves for at filmens historie skal gå fremover.

| Bilde 1 av 6 |
Christian Bale og Gretchen Mol.

Filmens tema er maskuline relasjoner der to menn fra forskjellige verdener og verdisyn sakte men sikkert utvikler et skjørt forhold. Historien har vi sett mange ganger før. Alt skjer som om filmskaperen har fulgt en oppskrift. Stereotypier som harde, lovløse menn og gode, kristne og lovlydige helter, og kvinner som er under mannens kontroll føres videre fra tidligere westernfilmer og andre lignende historier.

Russel Crowe overbeviser ikke som ondskapen selv. Hans utseende er bærer av godhet og ære siden man som regel har sett ham i slike roller før. Christian Bale er overbevisende til tider, men av og til ser man at han egentlig burde ha spillt rollen som Ben Wade. Hans utseende og ansikt er mer passende slike roller.

3:10 to Yuma er ingen minneverdig film. Det mest interessante ved denne filmen er hvordan lyden er bygget opp. Pistol- og geværskudd virker mer ekte enn andre filmer. Her kjenner man ikke dype drønn i bassen når en pistol fyres av, men man opplever en mer skarpere og ubehagelig lyd. Skuddlydene er mer lik de man hører på skytebanen i det lokale skyttervesenet.

Foto: 
SF Norge AS

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir holdt privat og vil ikke bli vist offentlig.
Anti-spam: Gjengi bokstavene du ser i bildet.