Et klassisk gangsterepos

Det er en voldelig framstilling av æraen som gjør at filmen fortjener sin femten-års aldergrense. Michael Mann har lagd en brutal film hvor skurkene lite glorifisert. På tross av det så er det allikevel en visuell estetisk nytelse takket være klærne, bilene og arkitekturen som satte sitt preg på 30-tallets Amerika.

Michael Mann er en regissør som er kjent for avansert kinematografi og komplekse fortellinger. Historien i denne filmen er først og fremst et ekko av fortellingen fra Heat hvor Al Pacino og Robert De Niro sto som rivaler på hver sin side av loven. I Public Enemies er det en tilsvarende kamp mellom to sterke personligheter portrettert av Johnny Depp og Christian Bale. Johnny Depp spiller den karismatiske Dillinger og Bale den iskalde FBI-agenten Purvis. Som i Heat så er det to profesjonelle personer som strever med å leve opp til sine egne idealer. Det er også her lite interaksjon mellom rivalene, med bare ett møte mellom Purvis og Dillinger.

Johnny Depp imponerer med sin evne til å veksle mellom ulike sjangre og vidt forskjellige karakterer. Her bruker han en underspilt stil som minner om den minimalistiske stilen til Christopher Walken og Clint Eastwood. Det som skiller Depp er hans tydelige og nesten overdrevne mimikk. Slik tilfører han det lille ekstra som gjør han original i tillegg til å være god. Det er allikevel den franske skuespillerinnen Marion Cottillard som gjør den sterkeste rollen i denne filmen med sin framstilling av Dillingers kjæreste Billie Frechette. I tråd med Hoovers instrukser tyr FBI-agentene til vold under avhørene. Billie, Dillingers nærmeste, blir heller ikke spart denne behandlingen. I en scene som er en sjeldent tydelig kommentar til den periodens syn på kvinner, lever Cotard seg inn i situasjonen og gir tilskuerne en rå, naken, og ekte scene.

Kinematografien i denne filmen skiller seg ut. Som i en actionfilm er det et rastløst kamera i konstant bevegelse, men i denne filmen er det også utført med stor presisjon og følsomhet. Det er et veldig godt synkronisert samspill hvor intensiteten i kameraets bevegelser følger hver bølge i spenningskurven. Kombinert med svært nære bilder så er det som om kamera tar pulsen på handlingen i filmen. Det er en dus lyssetting med lite skygger som gir assosiasjoner til tidlig svart hvitt fotografi. Denne stiliseringen bidrar også til å fremme styrkene og skjule svakhetene i det digitale opptaksformatet som er valgt for filmen. Med et A-lag av skuespillere og en kreativ kinematografi har Michael Mann skapt et verk som kommer til å hevde seg i kampen om de neste Oscarene.