Eastern Promises (David Cronenberg, 2007)

Teknologi og maskiner er noe Cronenberg ofte benytter i sine filmer. Som regel er disse knyttet direkte opp mot kroppslig mutilering - Videodrome (1983), Crash (1996) - og utgjør en generell trussel mot mennesket.

Forrige | Bilde 1 av 4 | Neste

Vincent Cassel og Viggo Mortensen i Eastern Promises

Teknologisk determinisme, et begrep man kan bruke for å beskrive Cronenbergs filmer, finner man lite av i Eastern Promises, men man han har fortsatt en forkjærlighet for kroppslig mutilering og kropp generelt. Viggo Mortensen er i mange scener helt naken og i posisjoner som viser så og si alle detaljer ved hans muskelmasse og kjønn.

Filmens hovedhistorie er enkel: En ung, gravid kvinne dør, men barnet overlever. Jordmoren Anna (Naomi Watts) finner den døde kvinnens dagbok og får et lite innblikk i hennes uheldige skjebne. Dette innblikket gjør at jordmoren blir utsatt for den russiske mafiafamilien Vory V Zakone, og hun flettes inn i deres anliggende.

Vi må forholde oss til en rekke viktige karakterer og det foregår to parallelle historier samtidig. Hovedhistorien er nevnt ovenfor, mens underhistorien omhandler Viggo Mortensens karakter Nikolai og hans forhold til mafiafamilien. Historiene møtes ofte, men de er fortsatt to helt separate fortellinger i filmen. Mulig at alle disse komplekse og dypere karakterene gjør at man ikke får tid til å bli ordentlig kjent med hver enkelt, noe som igjen går ut over oppbyggingen rundt enkelte scener.

Kroppslig mutilering er i denne Cronenberg-filmen i form av tatovering og eksplisitt kroppslig vold. Nikolais kropp er så og si dekket av tatoveringer fra sibirske fengsler, og mafiafamilien bruker disse aktivt for å vise sin kriminelle historie. Rang og medlemskap bekreftes gjennom disse tatoveringene. Nærbilder av avklipte fingre og mord med kniv dukker ofte opp og setter et støkk i tilskueren med sin nærhet, realisme og lengde.

Filmen fungerer og virker troverdig. En morbid og merkelig form for humor gjennomsyrer de fleste scener, og man tvinges til å le eller humre til tross for den ekle følelsen scenene gir oss. Klisjéer og annet unødvendig innhold er så og si fraværende, og det settes et stort fokus på de to historiene som fortelles. Kameraføringen er lagt opp etter historien, og det samme er klippingen og musikken.

En unødvendig klisjé er den påtatte og svært dårlige kyssescenen mot slutten av filmen. Dette ga filmen et par dårlige anmerkninger siden man fram til nå ikke hadde slike typiske Hollywood-scener der den mannlige helten får sin heteroseksuelle belønning for strevet. Man kan kanskje si at det bygges opp til dette gjennom filmen, men det er svært vanskelig å svelge akkurat dette når man ser kysset. Oppbyggingen av et kjærlighetsforhold er for dårlig til at en slik scene kan gjennomføres på en troverdig måte.

Viggo Mortensens kropp stilles fullt til skue og nesten hver detalj vises på lerretet. Spesielt en scene, som man mest sannsynlig ikke vil se i en typisk Hollywood-film, er avslørende. Filmingen av en svært voldelig scene i en badstu, gjøres direkte og uten klipp for å skjule hans kjønnsorgan. Det er ikke ofte man ser på film en naken mann, krabbe rundt på alle fire mens kameraet fanger opp hvert et kjønnshår og -organ flaksende rundt for hvert slag og spark han får mot seg.

Totalt sett er Eastern Promises en svært vellykket og god film til tross for en svært dårlig plassert kyssescene mot slutten. Filmen inneholder svært mye av det som gjør en Cronenberg-film en en Cronenberg-film, noe som gir den det lille ekstra som er vanskelig å forklare hva er. Filmen inneholder det som gjør at en film kan ansees som god: En blanding av vonde og gode følelser som gjør at tilskueren tvinges aktivt å tenke over hva filmen sier, og et (nesten) fravær av klisjéfylte scener som ikke tilfører filmen noe konstruktivt. Den er dessuten mer håndgripelig og forståelig av Cronenbergs filmer.