Beowulf (Robert Zemeckis, 2007)

Selv om Paramount reklamerer med at det blir brukt en nye og revolusjonerende filmteknikker, så bygger Zemeckis videre på animasjonsteknikken han brukte i The Polar Express (2004). Skuespillerne har blitt utstyrt med motion capture-drakter som registrerer bevegelsene deres og lagrer dem på en datamaskin. Bevegelsene brukes så til å skape digitale karakterer i et animasjonsprogram, filmen er med andre ord en svært avansert tegnefilm.

Forrige | Bilde 1 av 4 | Neste

Warner Bros./Sandrew Metronome Norge

Det som skiller Beowulf fra andre animerte filmer er at det tilstrebes en høy grad av realisme, detaljer som hår og hud ser ofte svært overbevisende ut. Det er lett å gjenkjenne skikkelsene til Angelina Jolie og Anthony Hopkins bak de digitale figurene, men det noe som mangler. Bevegelsene blir mekaniske sammenlignet med det virkelige skuespillere kan prestere, selv om dette er noe av det beste som er gjort innen digital animasjon av mennesker. Utfordringen til animatørene er at alle mennesker er utrolig dyktige til å lese ansiktsmimikk, alt som er dårligere enn perfekt vil oppleves som mangelfullt.

Den animerte stilen passer til en historie som kunne vært tatt rett ut av en tegneserie. Neil Gaiman forfatteren av tegneserien Sandman, har slått seg sammen med Roger Avery og har skapt en morsom historie på et spinkelt grunnlag. Beowulf er opprinnelig en usammenhengende historie som sannsynligvis har blitt satt sammen av mange forskjellige sagn og legender. Gaiman og Avery har sydd sammen bruddstykkene og skapt en morsom historie. Selv om Beowulf er en litterær klassiker så er det begrenset hvor mye dybde det går an å få ut av heltedådene til en brautete og ubeskjeden viking.

Filmen finnes også i en 3D-versjon, men heldigvis uten de rød/grønne brillene som ble introdusert på 50-tallet. Tilskuerne får batteridrevne briller med en polariseringseffekt som vekselvis åpner og lukker for venstre og høyre øye. Resultatet blir en 3D-effekt som virker ganske overbevisende, filmen utnytter også virkemiddelet til det fulle. I postproduksjonen har Zemeckis skapt et virtuelt digitalt landskap som han har kunnet bevege seg gjennom med et kamera for å finne de beste vinklene. Resultatet er en følelse av at kameraet instinktivt går dit du har lyst til å se. Beowulf er en visuelt spektakulær film som knapt er verdt å se med mindre du kan få sett den på kino og helst i 3D.