Appaloosa (Ed Harris, 2008)

Historien er klassisk: to menn, en kvinne, en skurk, en nybyggerbosetting og håndhevelse av loven i en ny nasjon utgjør grunnlaget for filmen. Western-genren er gammel og utbrukt, og mange har bommet kraftig i forsøk på å puste nytt liv i denne typen film. Det ferskeste eksemplet er den uinteressante og middelmådige 3:10 to Yuma (James Mangold, 2007).

Som i de fleste westernfilmer handler denne filmen om forholdet mellom menn.

Appaloosa er interessant og god på mange nivåer. Det mest åpenbare er forholdet de to hovedpersonene Virgil og Everett, mesterlig portrettert av Ed Harris og Viggo Mortensen. Deres forhold minner om et gammelt ekteskap der den ene utfyller den andre på alle måter.

Som i de fleste westernfilmer handler denne filmen om forholdet mellom menn. Kvinnen sees på som en nødvendighet kun når livet skal roes ned og en familie skal opprettes. Cowboyer lever i et slags ekteskap når de er langt unna sivilisasjonens goder. Livet på hesteryggen er hardt, og man trenger en god venn som man kan stole på, føle seg trygg med og arbeide med.

Virgil og Everetts ekteskap er velutviklet og de utfyller hverandre perfekt. Samspillet mellom Harris og Mortensen er godt underbygget av hvordan de oppfører seg i forhold til hverandre og de rundt seg. Karakterbyggingen skjer gradvis, noe som gjør at filmen aldri blir kjedelig eller oppskriftsmessig gjennomført.

Kinematografisk er filmen godt balansert der man ser en god bruk av symbolikk og en generell estetikk som ikke overskygger historiefortellingen eller blir for kjedelig.