30 Days Of Night (David Slade, 2007)
Like før innbyggerne Barrow i Alaska forbereder seg på 30 dagers isolasjon, med polarnatt og konstant mørke, kommer en fremmed til byen. Sledehunder blir drept, mobiltelefoner stjålet og byens eneste helikopter blir knust. En hær av vampyrer har gjort seg klar for en 30 dagers beleiring hvor de ikke trenger å frykte solens drepende stråler.
Skapningene vi møter her er uskjønne monster som bare ønsker å slukke en evig blodtørst. Vampyrene er ikke som den ensomme Dracula, de er godt organisert og samarbeider for å nå målet sitt. Manusforfatteren Steve Niles har gitt vampyrenes ondskap et nytt ansikt, de tyr til tortur, viser ingen anger og har en nihilistisk forakt for svakhet. Innbyggerne i Barrow må samarbeide eller dø i kampen mot de overnaturlige vesenene som verken lar seg stoppe av ild eller kuler. Sheriffen Eben Oleson (Josh Hartnett) tar ledelsen i en kamp, hvor den største utfordringen er valget mellom egoisme og selvoppofrelse.
Filmen er en adapsjon av Niles tegneserie, som opprinnelig var basert på en pitch (filmidé) han ikke fikk støtte til. Tegneren av den grafiske romanen, Ben Templesmith, har en ekspresjonistisk stil som ikke lar seg gjenskape i en realistisk film. Regissøren har isteden tydd til et visuelt utrykk hvor han veksler mellom det tydelige og det uklare. Vampyrene dukker først opp som skygger som løper foran kameraet, og senere som svarte silhuetter i stakkato bilder, et resultat av kort lukkertid. Oppmerksomheten blir styrt av nære utsnitt med en bakgrunn som ofte er ute av fokus, man er tett på vampyrenes blodbad. 30 Days of Night byr på mye blod, men overlater lite til fantasien i en fortelling som skiller seg ut på grunn av sine originale vampyrer.



Skriv ny kommentar