Grbavica (Jasmila Zbanic, 2005)

Filmen handler, kort fortalt, om forholdet mellom mor og datter. De bor i Sarajevo. Moren, Esma, er alene etter krigen som satte dype spor, men hun har sin datter Sara som sitt livs sentrum. Noe mer får vi som tilskuere ikke vite direkte.

Innhold framfor form.

Regissøren har klart foretrukket innhold framfor form. I begynnelsen av filmen får vi se kvinner som sitter med øynene lukket. Som (nesten) alltid er filmens første scene, introduksjonen, viktigst. Her får vi våre første visuelle frampek om filmens tema, og måten den kommer til å vise disse temaene på.

Vi aner selvsagt at disse kvinnene er samlet for en grunn. Filmen ble laget i Bosnia-Herzegovina, og tematikken blir mer og mer kjent. Her er vi inne på folkemord, krigsforbrytelser, voldtekt og hat. Dette er informasjon vi bærer med oss under resten av filmen.

Min påstand om at innholdet står mer i fokus enn innhold, grunner i at filmen er tradisjonelt klippet. Det vil si at den inneholder de typiske kontinuitetsreglene som 180-graders reglen, shot-reverse-shot og lignende. Dette er noe man finner i nesten alle filmene som blir laget rundt omkring i verden. Ved å sette formen i bakgrunnen (gjennom å gjøre den usynlig), settes automatisk innholdet i fokus og blir viktigst og mest synlig for oss som tilskuere.

Tematikken.

Tematikken - innholdet - i denne filmen, spiller sterkt på våre følelser. Alle har jo denne krigen friskt i minne, og vet hva som ble gjort av krigsforbrytelser og hvordan massegrav etter massegrav i tiden etter ble oppdaget.

Hvordan fortsette livet etter en krig som har vært en av de mest grusomme i historien, og hvordan forholde seg til uhyggelige fakta og opplevelser og hvordan formidle disse til omverden, er det mest sentrale temaet i filmen.

Konklusjon.

Grbavica er, som en foreleser i filmvitenskap ville ha kalt den, en fem-lommetørkles-film. Filmen legger aldri frem tematikken direkte, men hinter og kommer med frampek underveis. Det er i det hele tatt en film som er å anbefale, og som - om det er mulig for meg å si dette - fanger problematikken rundt livets fortsettelse etter å ha opplevd den verste krigen i nyere tids historie.

(kilde: "Interview with Jasmila Zbanic", http://www.coop99.at/grbavica_website/).