Et lite dykk i No Country for Old Men

Selv om filmen har en hel rekke likhetspunkter med deres tidligere produksjoner, er dette en svært annerledes film. Den nevnte ekstreme volden er et av disse elementene som viker (selv om Blood Simple (1984) var svært voldelig). Andre elementer er bruken av kinematografi og hvordan filmen forteller historien.

Volden er ekkel, brutal og nærgående. Den benyttes i stor grad for å fremstille det nye og gryende samfunnet som svært brutalt, kalkulerende og hensynsløst. På den ene siden står naturen, det landlige og vakre. Motsatsen til dette er det moderne samfunnet kjennetegnet ved hjelp av bil, vei, og moderne og fryktelige våpen kun ment for menneskejakt.

Naturen og freden besudles ved at elementer fra motsatsen penetrerer og forderver. Moss (Josh Brolin), en naturens mann, oppdager restene av et oppgjør i ørkenen. Moderne og svært aggressive biler, og våpen har infisert naturens balanse. Det samme har penger og narkotika. Volden følger etter disse nevnte elementene, og reflekterer et menneskesyn der sammenligningen mellom slakt av storfe og drap av mennesker er påfallende. Chigurhs (Javier Bardem) slaktepistol ment for storfe er ett eksempel på dette. Hans tilfeldige og grunnløse drap på mennesker han møter på sin vei er et annet. Motsatsen til dette er de vanlige menneskenes naivitet, godtroenhet og oppgitthet over hvordan samfunnet er blitt eller holder på å bli.

Hvordan filmen fortelles minner om en eksperimentell eller på annen måte avvikende metode enn hva som vanligvis er benyttet både av Coen-brødrene og Hollywood-filmer generelt. Mens den tradisjonelle metoden er måldrevet med spenningsunderbyggende elementer, er No Country for Old Men mer rolig, avbalansert og uforutsigbar. Ikke alt som skjer forklares i etterkant eller på forhånd gjennom typiske grep i handlingen (der karakterer eksempelvis forteller hva som skjer nå, har skjedd eller skal til å skje i fremtiden).

Utstrakt bruk av symbolikk, visuelle hint og lange, stille sekvenser er elementer hele tiden går igjen. Svært få ganger opplever man den klassiske forløsning eller klisjeen "rettferdigheten har seiret" siden alle filmens elementer benyttes til å understreke samfunnets karakter. Dette utgjør igjen filmens poesi, men likevel er den upoetisk i måten den forteller. Tilskueren settes i en posisjon der han eller hun ikke helt vet hva som skal tolkes, eller hvordan man skal tolke dette.

De tre hovedkarakterene er personer som viker fra hverandre på alle mulige punkter. Chigur har psykopatiske trekk, er ond og voldelig. Moss er sta, opportunistisk, og ressursrik. Sheriff Bell er ærlig, prinsippfast og god. Karakterene befinner seg aldri sammen i noen scener. Dette understreker deres skilte karaktertrekk, og står i sterkt kontrast mot de fremmedelementer som penetrerer naturen.